Liberal Liste

Kvotering er å velge ut mennesker på grunn av attributter de ikke er selv ansvarlige for. Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen vil den kommende perioden arbeide mot kvotering til stillinger og utvalg ved universitetet.

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen fattet mandag 31. januar et prinsippvedtak som sier at parlamentet er motstander av enhver form for kvotering til stillinger ved universitetet, og til sine egne organer. Introduksjonen til delkapitlet Likestilling i arbeidsprogrammet for våren 2011 lyder:

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen skal jobbe for å fremme reell likestilling ved UiB uavhengig av etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn, politisk syn, organisasjonstilknytning, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsevne, alder og kjønn. Dette fordrer at kvotering til vitenskapelige og administrative stillinger, samt til råd og utvalg ved Studentparlamentet, ikke finner sted.

Studentparlamentet har tradisjonelt vært en forkjemper for moderat kvotering til stillinger og verv, og vedtaket har derfor ikke gått upåaktet hen. Det innebærer et aktivt arbeid fra studentparlamentets side mot alle former for kvotering, og for å endre lovgivning, forskrifter og tradisjoner som gir enkelte grupper av kjønn fortrinn fremfor det andre.

En bakvendt lovgivning
Vi vil starte med to av mange eksempler hvor kvotering går ut over studentdemokratiet:

Studentparlamentet ved UiB oppnevner studentrepresentanter ved ulike råd og utvalg ved universitetet. Utnevninger til disse utvalgene styres som alle andre offentlige utvalg av Likestillingslovens § 21, som pålegger strenge krav til kjønnsbalanse. I eksempelvis utvalg med bare to studentrepresentanter tilsier loven at parlamentet må velge én av hvert kjønn. Det hender at ingen kvinner ønsker å stille, mens opptil flere menn ønsker den samme representasjonen – og omvendt. I slike tilfeller har ikke studentorganet lov til å velge to motiverte studenter inn – man velger én blant de mannlige kandidatene og lar den andre plassen stå åpen inntil en kvinne vil. Det blir vel tendensiøst å kalle det grep for bedre likestilling.

Loven gjelder ikke i tilfeller der representantene er valgt direkte. Det betyr at sammensetningen i parlamentet heldigvis ikke dikteres av kjønnsbalanse. Likevel gjør den seg gjeldende også i tilfeller hvor den ikke skulle, og hvor den er direkte ødeleggende for studentdemokratiet.

Universitetsstyret består av elleve medlemmer, og avkreves minst fem medlemmer av hvert kjønn. Studentene ved universitetet velger selv to representanter. For å sikre kjønnsbalansen har universitetet funnet det for godt å kreve den samme balansen ved valg av studentrepresentanter. Det betyr at om bare én kvinne eller én mann stiller, er denne sikret plassen i styret uavhengig av hvor mange av motsatt kjønn som stiller til det samme vervet. Studentrepresentantene reduseres til en vekt for å sikre kjønnsbalansen i universitetsstyret. Skulle studentene få velge to menn eller to kvinner fordi disse er de mest kompetente, har universitetet brutt likestillingsloven. Dette er alvorlig truende mot studentenes rett til å påvirke hvem som skal representere dem i universitetsstyret.

Kompetanse fremfor kjønn
UiBs rapport om kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger viser at det fremdeles er en overvekt av mannlige professorer og amanuenser, mens andelen kvinner stiger jo lenger ned på stigen man kommer. Enkelte tar i forlengelsen av denne debatten til orde for utstrakt bruk av kvotering for å sikre en høyere andel kvinner i professoratstillinger ved universitetene. Det er ikke bare en dårlig idé, men også prinsipielt et tvilsomt standpunkt.

Et godt universitet defineres ikke ut fra hvor nøyaktig kjønnsbalanse det klarer å tilegne seg, men fra kvaliteten på forskningen og ikke minst undervisningen universitetet står for. Fremfor noe annet bør kompetanse og faglig dyktighet alltid prioriteres ved ansettelse til stillinger ved universitetet, og alltid fremfor hva søkeren har mellom beina. Studentene har rett på de dyktigste og mest kvalifiserte foreleserne universitetet kunne velge å ansette.

Et allment likestillingsbegrep
Videre synes det mulig å finne en definisjon på et likestilt samfunn det kan være bred enighet om – det er et samfunn der hvert enkelt medlem vurderes med utgangspunkt i hvem de er, og ikke hva de er; hvor attributter som ikke er relevante for deres skikkethet til å utføre et arbeid, deriblant kjønn, ikke veies inn i avgjørelsen for om medlemmet får jobben eller vervet det ønsker. Kvotering er å aktivt velge den ene søkeren foran den andre med bakgrunn i nettopp slike attributter.

Det virker å være tilnærmet ingen som er veldig begeistret for kvotering i seg selv; mantraet som gjentas til det uendelige blant tilhengere er at kvotering er et nødvendig onde for å nå et samfunn med reell likestilling. Det er selvsagt et hederlig formål, men å hevde kvotering er en sølvkule mot fremtidig diskriminering er både selvgodt og prinsipielt betenkelig. Det er ikke rett å bryte prinsippet om like muligheter og individuell vurdering, bare for at vi en dag skal kunne slippe å bryte det.

Likestilling er ikke bare fravær av diskriminering. Likestilling handler om at mennesker med lik kompetanse, men ulik etnisitet, legning, religion eller i dette tilfellet kjønn, får lik behandling og like muligheter. Det er den likestillingen kvotering motarbeider, når et menneske med lik kompetanse som en annen ikke blir ansatt i jobben han eller hun søker på fordi vedkommende er så uheldig at det finnes mange av samme kjønn i samme arbeidsgruppe. Når noen kvoteres inn, kvoteres noen andre ut. Det er ikke like muligheter.

Myten om det svake kjønn
Å fremstille kvinnen som den svake parten som ikke klarer å oppnå professorstatus uten lovregulering er ikke riktig fremgangsmåte for å skape grobunn for gode holdninger. Samfunnet trenger ikke stille mistillit til fakultetsstyrenes arbeid for et best mulig fakultet med mest kompetente ansatte. Det stemmer nok at det fremdeles finnes gamle gubber med både professorstatus og holdninger sementert i fortiden. La dem heller møte pensjonen med reaksjonære holdninger og se akademia utvikle seg. Det er ingen tvil om hvilken retning det går.

Kvinner har i flere år utgjort overvekten på prestisjetunge studier som medisin og jus, og jentene får fremdeles bedre karakterer enn guttene på videregående skole. Hvordan jentene velger å bruke sine gode karakterer er for det første helt opp til dem. De som er dyktige nok og velger å forfølge en akademisk karriere hjelper vi ikke ved å redusere dem til en gruppe som må trekkes opp og frem gjennom lovregulering.

Mennesker vil, og bør, bli vurdert etter hvem de er, og ikke etter hvilken gruppe de tilhører. Det er denne tilstrebingen Arbeidsutvalget ved Studentparlamentet ved UiB er bedt av parlamentet å følge den kommende perioden.

* Sindre August Horn (f. 1990) er leder av Hordaland Unge Venstre og 1. vara for Liberal liste til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen

* Erik Nyman-Apelset (f. 1987) er president i Liberale studenter og medlem av arbeidsutvalget ved Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen

Innlegget var i Minerva i uke 8 2011

I sitt leserbrev i forrige ukes utgave av Studvest kritiserer Sosialdemokratenes Peter Hatlebakk, Arbeidsutvalget i Studentparlamentet for pengebruken både i forbindelse med overlappingsseminaret og engasjementsaften. Liberal Liste mener studentene fortjener å vite hvordan Sosialdemokratene fører politikk når de selv sitter i posisjon. Det er ikke så lenge siden nemlig. Sosialdemokratene satt med nestleder i Arbeidsutvalget frem til 2010.

Noe av det siste de innstilte på og som ble enstemmig vedtatt av Studentparlamentet var overlappingsseminar i Øystese i 2010 på samme hotell og med så å si samme kostnadsramme som de nå er blitt så kritiske til i 2011. Høsten 2009 var de med på å innstille på å bruke i underkant av 25 000 kroner på en engasjementsaften som skulle avholdes til våren, etter at de forsvant ut av Arbeidsutvalget ved årsskiftet. Også dette ble enstemmig vedtatt uten noen som helst protester.

Peter Hatlebakk drar gjerne linjene langt tilbake i historien i sine innlegg i Studentparlamentet. Men det blir noe historieløst av Hatlebakk når han kritiserer sittende AU for å følge opp den politikken hans egen liste førte når de satt i posisjon. Tanken med engasjementsaften er ikke å bruke penger på representantene i Studentparlamentet men å sette studentenes tillitsvalgte på institutt og fakultetsnivå i stand til å representere medstudentene sine på en best mulig måte. Og samtidig gjøre litt stas på dem som tar på seg ofte tidkrevende, frivillige verv. Drikken som kjøpes inn er ikke som Hatlebakk insinuerer alkoholholdig. Det blir Mozell!

Når politikken til Sosialdemokratene endrer seg så drastisk fra posisjon til opposisjonstilværelse, må man undre seg om dette er Sosialdemokratenes politikk eller Peter Hatlebakk sin helt egen politikk?

Innlegget sto på trykk i Studvest 9. februar 2011

I forrige uke presenterte Universitas en ny meningsmåling blant studenter som gir Venstre en oppslutning på 10,9 %. Målingen viste samtidig at Arbeiderpartiet faller dramatisk fra 32 % til 23,5 %. Endelig har norske studenter har mistet tålmodigheten med regjeringen. De rød-grønne har lenge snakket om økte midler til høyere utdanning men realiteten er at disse midlene bare dekker økt lønns-, og prisvekst og knapt det for utdanningsinstitusjonene. Gang på gang har vi sett at institusjonene har en helt annen vikelighetsoppfattning enn regjeringen. Handlingsromsutvalget bekreftet også dette.

I dag får utdanningsinstitusjonene bare 40 % finansiering for studentene de tar opp utover basisrammene sine. For mange utgjør disse nærmere en tredjedel av studenttallet. Flere institusjoner ser seg da nødt til å kutte i budsjettene sine og da blir det ofte slik at det kuttes i utdanningskvalitet: Veiledningstimer, seminarundervisning og dyrere eksamensformer forsvinner og da svekkes kvaliteten på utdanningen til studentene. Ingen liker å sette kvalitet opp mot kvantitet i en tid der stadig flere strømmer til universitetene og høyskolene. Men med regjeringens underfinansiering tvinges de til å velge mellom å ta sitt samfunnsansvar på alvor og ta opp flere studenter – eller å ta et akademisk ansvar og tilby en best mulig kvalitet og avpasse studenttallet til det.

Ovenfor studentene har regjeringen i tillegg brutt løftet om 11-måneders studiestøtte som er førsteprioritet for Norsk Studentorganisasjon. Det er helt naturlig at studentene reagerer på dette!

Vi tror studentenes politiske skifte henger sammen med konsekvent prioritering over tid. Venstre har prioritert høyere utdanning og forskning i sine alternative statsbudsjett, blant annet gjennom økte basisbevilgninger og en styrket forskningsinnsats. I tillegg til dette klarer vi å finne rom for 11-måneders studiestøtte og fremdeles holder vi oss innenfor regjeringens budsjettramme. Vi er også overbevist om at studenter er ideologisk bevisste. Venstre er et liberalt parti som vil dyrke frem det nyskapende, kreative og fremtidsoptimistiske. Det blir ikke prioritert i et tilbakeskuende sosialdemokrati. Og studentene er lei av å bli nedprioritert!

Erik Nyman-Apelset
Leder, Liberale Studenter

Trine Skei Grande
Leder, Venstre

Innlegget sto på trykk i Universitas 01/12 – 2010

Årets Studentparlamentsvalg starter fredag 15. oktober kl. 0900, og  det vil da være mulig å stemme fram til 22. oktober kl 1500.

Selve valgportalen kommer du til ved å logge deg inn på https://valg.usit.no/uib/valg/

Bruker navn og passord er det samme du bruker for å logge inn på MiSide.

Ellers finner du all info fra studentenes valgstyre på http://studentportal.uib.no/index.php?mode=show_page&link_id=161096&toplink_id=157854

Lesesalene er studentenes arbeidsplass og skal holde god standard. Minstekrav må være ergonomisk forsvarlige stoler, lys på alle plasser og godt inneklima. Det må opprettes en egen meldetjeneste for mangler ved lesesalsplassene, og oppslag om dette tilbudet må være godt synlig på alle lesesalene.

UiB må jobbe for å løse personvern og rettighetsutfordringene knyttet til podcasting av forelesninger med tanke på å digitalisere deler av pensum. Det må være et mål for UiB å kunne tilby universelt utformede læringsmidler.

Liberal Liste vil at alle studenter som ønsker det skal få mulighet til å bruke datamaskin ved avlegging av skriftlig eksamen.

SiBs hovedfokus må være studenthelse, veiledning og bygging og drift av studentboliger. Tilbud utover disse primærtjenestene bør en vurdere om andre kan drive bedre.

Fagspesifikke bachelortitler har styrket bachelorgraden. Neste steg for å gjøre graden enda bedre og mer relevant ovenfor arbeidslivet er større innslag av studentaktiv forskning. Studentaktiv forskning involverer studentene i større grad i forskningsprosjekter, dette vil ytterligere spisse kompetansen til studentene opp mot et tøft arbeidsmarked.

Liberal Liste er opptatt av et utvidet likestillingsbegrep som ser forbi kjønn. Det er viktig at hver enkelt søker til stillinger ved UiB blir sikret en objektiv og rettferdig vurdering. Anonymiserte søknadsprosesser bør brukes der dette er mulig.

Hvem som skal representere studentene i ulike råd og utvalg ved UiB skal være helt opp til studentmassen og ikke være underlagt krav til absolutt kjønnsbalanse.

På samme måte som Universitetet er en akademisk spydspiss i samfunnet, skal det også gå foran når det gjelder fokus på miljø og klima. Studiehverdagen skal i størst mulig grad være papirløs, og alle dokumenter skal foreligge elektronisk. Alle søppelstasjoner må være basert på kildesortering. Universitet skal være den mest miljøvennlige institusjonen i byen og bør på sikt bli klimanøytral. UiB må gjøre flere langsiktige investeringer med tanke på å redusere strømforbruket kraftig og bytte ut gamle oljefyrte varmeanlegg med moderne, miljøvennlige løsninger.

Liberal Liste mener det er viktig at flere studenter drar på utveksling og får internasjonal erfaring. UiB bør legge utveksling inn i anbefalte studieløp og fokusere på faglig kvalitet i utvekslingstilbudet fremfor eksotiske destinasjoner.

Liberal Liste er opptatt av studenters kår i hele verden og støtter opp om det viktige arbeide til SAIH og mener Studentparlamentet fortsatt skal være en viktig samarbeidspartner for SAIH. Det må også være et mål for UiB å ta i mot flere kvotestudenter.

Liberal Liste er studentene ved UiB sitt liberale, miljøbeviste, sentrumsalternativ i studentpolitikken!

Erik Nyman-Apelset (22) har sittet i Studentparlamentets Arbeidsutvalg i 2010 men går egentlig på integrert lektor utdanning med master i engelsk på HF. Han er leder i Bergen Liberale Studenter og Norges Liberale Studentforbund som er Venstres studentpolitiske sideorganisasjon. Nyman-Apelsets mål er å gjøre Universitet i Bergen til et miljøfyrtårn på Vestlandet.

Vanessa Korsbakken Ivanov (21) studerer Europastudier på HF/SV. Hun er nesteleder i Bergen Liberale Studenter og nestleder i Hordaland Europeisk Ungdom og Studenter. Hun vil jobbe med å digitalisere Universitet blant annet ved å jobbe for at studentene kan velge å avlegge eksamen på data.

Mathias Bratz Queseth (19) studerer russisk på HF. Han er nestleder i Bergen Liberale Studenter og innstilt som nytt sentralstyremedlem i Unge Venstre. Hans hovedsak er mer studentaktiv forskning. Alle studenter, også på lavere grad, må få innsikt i hvordan en skaper ny kunnskap innen sitt fagfelt.

Etter studentparlamentsvalget gikk Liberal Liste inn i forhandlinger med den største listen, Studentlisten. Forhandlingene førte frem! I drøyt en måned nå har Erik Nyman-Apelset og Hanne Kvilhaugsvik arbeidet med studentpolitikk på fulltid i Arbeidsutvalget som er Studentparlamentets utøvende organ.

I arbeidsprogrammet som er det dokumentet som styrer Arbeidsutvalgets arbeidsprioriteringer har vi fått gjennomslag for alle sakene vi drev valgkamp på.

- Vi skal jobbe for at Universitet i Bergen skal bli et grønnere universitet.
- Vi skal jobbe for at flere studenter skal kunne ta del i forskning.
- Vi skal få på plass pilotproskjekter med bruk av data på eksamen.

Hele arbeidsprogrammet kan du lese på studentparlamentets hjemmesider: http://studentparlamentet.uib.no/Directives.html

Mer info om Arbeidsutvalget finner du på UiB’s nettsider: http://www.uib.no/utdanning/studentliv/studentmiljo/politikk-og-samfunn/studentdemokrati

Tusen takk til alle som stemte på oss i valget! Vi fikk en oppslutning på 10,42% og beholder våre to madater i Studentparlamentet.